tilbake

innhold

neste

                     

21. Kajakkåre
  

I påvente av inspirasjon til å sette igang med kajakk nr.2 så ville jeg bygge ei kajakkåre.
Valg av åretype
De viktigste parametrene man må ta stilling til er årelengde, årebladstørrelse, vinkel og skaftdiameter.
Lengde: Vanlig lengde er 220 – 240 cm (en kort person vil trenge en kort åre m/ stort åreblad, er kajakken bred vil man trenge en rel. lang åre).
Vanlig vinkel (vridningsvinkel mellom bladene) er ca.60 grader. Jeg gjorde muligens en bommert her: åra mi lages med 0 grader. Men jeg tror dette skal gå bra (har brukt 0 grader på min nåværende dreibare åre, og det funket bra).
Skaftet bør være min.Ø30mm diameter for at det skal være godt å holde i og helst oval der hendene griper f.eks. Ø29/33mm.
Det henvises ellers til www.thomassondesign.com (her finnes mye nyttig vedr. valg av åretype m.m.)
Obs! Det er en fordel (men ikke absolutt nødvendig) å benytte kvistfrie materialer.

Mitt åreprosjekt
Jeg hadde tidligere kjøpt ei delbar glassfiberåre av typen VKV og brukte denne som mal.
Lengde = 224cm
Årebladbredde = 19.5cm.
Tegnet omrisset av årebladene i plan og snitt over på papir. For å få et snitt med jevn krumning/fin strek så bearbeidet jeg dataene i AutoCad og tegnet ut snittet på PC´ns skriver. Tips: Etter utskrift så kan papiret forsterkes med et lag gjennomsiktig tape over blyantstreken. Da holder papiret formen bedre.

  1. Skaft

For at ikke skaftet skal slå seg (bli vindskjevt) når treverket tørker ut, så kan det lages av 2 eller flere deler som limes sammen til ett stykke. Og for at åra skal bli lettest mulig, så er det noen gram å spare ved å hule ut skaftet før delene limes sammen.

Benyttet 4 stk. kvartstaff  av kvistfri furu. Før delene ble sammenlimt til ei rundstang på Ø30mm så hulet jeg ut hver enkelt kvarting. Benytta kniv og vinkelsliper påmontert lamellrondell. Fikk redusert stangvekta med ca.200 gram.  Bare de midterste 1.24m av stanga ble uthult. Endene (som skal limes til årebladene) ble ikke uthult. For at sammenlimingen skulle bli enklere så lot jeg det stå igjen 10mm lange "propper" med heltre for hver 15.cm uthult. Forseglet overflaten i hulrommet med ufortynnet epoxy og limte til slutt sammen delene med fortykket epoxy. Utførte limingen i 2 etapper: først 2 kvartstaff til en halvstaff som fikk herde natta over, deretter ble de 2 siste kvartstaffene limt fast.


Fig.1 Skaft av 4 kvartstaff som hules ut og limes sammen.

Fig.2 Liming skaft.
Tips: Oppdaget at skaftet holdt på å bli skjevt da jeg hadde limt sammen de to første kvartstaffene. Dette retta jeg opp ved å skru fast den ferdiglimte halvdelen til en rett planke vhja. 3 skruer før jeg limte på de 2 siste kvartstaffene. Se figur.
Skaftet er nå ferdig og årebladvingene skal limes på.

Fig.3 Årebladvingene limes fast til skaftet.
Limte på 1 vinge (5 lameller) om gangen. Lamellene ble holdt på plass med skruer inntil limet hadde herdet.Skruene tok jeg ut etterpå.

Nå skal årebladene utformes:
Overførte tegningen til trestykket vhja. blåpapir. Og nå gjelder det å gjøre ting i riktig rekkefølge for at ikke tegningsstrekene skal bli høvlet bort for tidlig. Brukte ei håndholdt sirkelsag og saga tett i tett med sagspor i snittplanet, - helt ned til streken (se fig.4 - nederst), både på over- og undersiden av årebladet.


Fig.4 Åreblad i plan og snitt (mål i mm). Skal det legges kantforsterking m/ polypropylenline så legges sagkonturen 3mm lenger inn (i plan). Se B1142C.
Snittet er langs senter åreblad. Utover mot kantene pusses bladet ned til ca.3mm tykkelse fra nedsiden.
Billedserie

B1078R. Limer skaftet. Legg merke til planken under som holder nedre halvdel av skaftet på plass.
B1076R. Limer årebladvinger. Benyttet ufortykket epoxy. Lot limet stå og trekke inn i treverket noen minutter før jeg satte på limklemmene. Skruene i enden holder "plankestabelen" på plass under limeprosessen.
B1082R. Limer årebladvingene fast til skaftet.
B1089R. Overfører tegningen i plan og snitt.
B1090RC. Sager tett i tett med sagspor, - helt ned til streken. Sagsporene angir konturen av årebladet og viser hvor mye treverk som kan fjernes med tappejernet.
B1091RC. Tett i tett med sagspor.

B1095C. Overflødig treverk fjernes med tappejern og vinkelsliper m/ sliperondell. Enkeltkrummet overflate (uthulingen på midten tas senere). Nå sager jeg ut årebladet i plan med ei stikksag (omrisset av bladet vises på baksiden).

B1101C. Åra begynner å ta form.
B1142C Kantforsterkning.     
Forsterka åra med ei Ø3mm polypropylenline som jeg la rundt ytterkanten av bladet. Mettet lina med epoxy i blandekaret først.Smurte tykt på med fortykket epoxy rundt konturen og la på lina.Dette funka veldig bra.
I samme operasjon så la jeg på et lag glassfiberduk på årebladets ene side.
B1143C. Så la jeg duk på den andre siden

B1145C Ferdig åre. Ute ved kantene er tykkelsen ca.3mm, langs midten vesentlig tykkere (lik tykkelsen som angitt i snitt på fig.4)
 
B1146C Ferdig åre.
Vekt før epoxy/line-pålegging = ca.880 gram
Vekt ferdig glasset og lakket m=1000 gram.
Erfaring: Årebladene ble mer enn sterke nok. Med dukforsterkning på for- og bakside så bør 2.5mm tykkelse ute ved kantene være tilstrekkelig.
                     
       

tilbake

innhold

neste

       
                     

 Helge Alfnes, Søbstadvegen 70B, 7088Heimdal - Norge. e-post: hanhelge@sensewave.com       www.sarakajakk.com